Nedsatt hørsel skyldes forhold og skader i det ytre øret - også kalt øregangen, i mellomøret, i det indre øret, på hørselsnerven, eller i hjernen. En tommelfingerregel er at jo lengre inne i øret/hjernen årsaken til hørselstapet ligger, desto mer alvorlig er det.
Hørselstap - årsaker og typer
Nedsatt hørsel kan være medfødt, det kan skje akutt, eller det kan gå over flere år. Hvis du opplever at hørselstapet skjer gradvis, merker du at du oftere får hodepine, og du klarer etter hvert ikke å følge med i samtaler eller filtrere ut stemmer i kontorlandskaper og sosiale sammenhenger. Støy fra konserter, utesteder og arbeidsplasser er også velkjente årsaker til nedsatt hørsel.
Men hva er de forskjellige typene hørselstap, og hvor og hvordan oppstår de?
Mekanisk hørselstap
Dette er i hovedsak forbigående, og skyldes som regel forhold i mellomøret og det ytre øret inn til trommehinnen - lyden bærer rett og slett ikke inn. Spesielt voks, betennelser og fremmedlegemer i det ytre øret er vanlige årsaker til mekaniske hørselstap.
I tillegg kan skader i øregangen eller øremuslingen være medfødt. Man kan også oppleve sammenvoksing av ørebenskjeden, eller få brudd i denne. Disse tilfellene kan behandles kirurgisk. Resultatet avhenger av skadens omfang, men ved brudd i ørebenskjeden får ni av ti normal hørsel igjen.
I mellomøret, som starter ved trommehinnen, kan et mekanisk hørselstap skyldes akutte betennelser. Dette behøver i utgangspunktet ikke å være alvorlig, og går som regel over av seg selv. Hvis det derimot utvikler seg til en kronisk betennelse som fører til væskedannelse i mellomøret kan du risikere å få varig hørselstap.
Sprekk eller hull på trommehinnen kan også føre til mekanisk hørselstap. I de aller fleste tilfellene gror disse av seg selv i løpet av noen dager eller uker, og hørselen blir normal igjen.
Nevrogent og sensorisk hørselstap
Disse to er den samme typen hørselstap. Det er lokalisert til det indre øret, og årsaken til nevrogent hørselstap kan være at du har fått sykdom eller skade på sneglehuset. Dette har små hår som ikke vokser ut igjen når cellene de står i blir skadet - derfor blir hørselstapet permanent.
Hvis det ikke er medfødt eller skyldes naturlig aldringsprosess, er den vanligste årsaken til nevrogent hørselstap sykdom eller skader, og da spesielt støyskader. Det er også viktig å minne om at permanente støyskader ikke bare skjer over tid, men også kan oppstå etter kun ett tilfelle av høy lyd. Eksempler på dette er geværskudd, eksplosjon eller konsert.
Har du først fått nevrogent hørselstap er det varig, og det kan være alt fra lett hørselstap til fullstendig døvhet. Det finnes med andre ord ingen medisiner eller annen behandling for nevrogent hørselstap. Selv om det kan være vanskelig å akseptere, er det beste du kan gjøre å forsøke å godta hørselstapet gjennom å bruke hjelpemidler som for eksempel høreapparat.
Mekanisk og nevrogent hørselstap sammen
Du kan også ha en kombinasjon av de to typene hørselstap. Da vil det mekaniske kunne forbedres på samme måte som om det hadde opptrådt alene, og tilsvarende med det nevrogene: Det finnes ingen måte å behandle på - kun avlaste. Opplever du mekanisk og nevrogent hørselstap samtidig vil som regel et høreapparat kunne hjelpe.
Arvelig nedsatt hørsel
Har en eller begge foreldrene dine hørselstap? Halvparten av alle hørselstap er arvelige, og dette kan være alt fra moderat nedsatt hørsel til fullstendig døvhet.
Arvelig nedsatt hørsel kan ha både mekaniske og nevrogene årsaker, eller være en kombinasjon. Om du har nedsatt hørsel selv om foreldrene dine hører normalt, kan en eller begge likevel være bærere av gener som kan gi hørselstap. Arvelig nedsatt hørsel kan oppstå og opptre i alle aldre. Hos yngre kan hørselen gjerne komme og gå, mens hos eldre blir den som regel nedsatt gradvis.
Om årsaken til hørselstapet ditt skyldes skade, sykdom eller er arvelig, er det de samme tiltakene som bør gjøres: Akseptere tilstanden og oppsøke hjelp, i første omgang hos fastlegen din, som så henviser deg videre til en spesialist der du kan ta en hørselstest. Et høreapparat vil i de aller fleste tilfeller gjøre hverdagen din enklere og bedre. Dessuten vil det å kunne delta i samtaler og sosiale sammenhenger igjen øke livskvaliteten din.