Hørselssansen er, sammen med synet, en av de viktigste sansene vi har for å tilegne oss informasjon om omgivelsene rundt oss – og den aller viktigste når det gjelder å kommunisere med andre mennesker. Hørselssansen er også den sansen som best kan kompensere for nedsatt syn.
Hørselstap forekommer i ulike grader, men medisinske definisjoner og inndelinger sier ikke alltid noe om hvordan hver enkelt av oss opplever vårt hørselstap.
Normal hørsel har du hvis du hører alt over 25 dB HL (decibel hearing level) uten problemer. Du kan for eksempel høre andre hviske.
Verdens helseorganisasjon (WHO) deler inn hørselstap i decibel som dette:
- Lett nedsatt hørsel: 20 - 40 dB HL
- Moderat nedsatt hørsel: 41 - 60 dB HL
- Betydelig nedsatt hørsel: 61 - 80 dB HL
- Alvorlig nedsatt hørsel: 81 db HL eller over
Hørselsskade
Når sansecellene, eller hårcellene som de også kalles, i det indre øret utsettes for støy kan de ødelegges for godt. Disse vokser ikke ut igjen, og hørselstapet blir dermed permanent. Hvor høye lyder du må utsettes for over hvor lang tid før du får en hørselsskade varierer fra person til person.
Støyskade fører først til hørselstap av de høyeste lydfrekvensene. Dette betegnes som diskanttap. Over tid kan hørselstapet forverre seg og også påvirke de lave frekvensene, som kalles basstap.
Hørselsskade kan også komme av gjentatte mellomørebetennelser og hodeskader.
Osteklorose
Osteklorose er en relativt hyppig lidelse som rammer opp mot én prosent av befolkningen. Det er en kronisk lidelse i mellomøret som medfører nedsatt hørsel. Osteklorose forekommer oftere hos kvinner enn hos menn.
Årsakene til at noen utvikler osteklorose er ennå ikke kjent, men man vet at rundt 20 prosent av de som har foreldre med osteklorose selv utvikler sykdommen. Symptomene er gradvis nedsatt hørsel eller langsomt forverrende hørselstap, i de aller fleste tilfeller på begge ørene.
Medfødt nedsatt hørsel
Hørselsnedsettelse kan være arvelig. Hvis en eller begge foreldrene selv har et hørselstap, eller er bærere av en genfeil, kan det gi medfødt nedsatt hørsel hos barnet. Arvelige årsaker kan gi både mekaniske hørselstap – i det ytre øret eller i mellomøret, og nevrogene hørselstap – i det indre øret og i hørselsbanene.
Det er også påvist at premature barn som er født veldig tidlig, oftere har medfødt nedsatt hørsel. Ett til to barn per tusen nyfødte har medfødt nedsatt hørsel.