Mange tror at nedsatt hørsel er noe som hører alderdommen til. Riktignok er det flere eldre enn yngre som opplever hørselstap, men det er beregnet at i 2020 kommer så mange som én million nordmenn i varierende grad ha nedsatt hørsel. Det kan med andre ord skje hvem som helst - også deg.

Hva er tegn på nedsatt hørsel?

Hørselstap kommer som regel gradvis, derfor kan det være vanskelig å oppdage selv. Det første symptomet du merker er gjerne at du sier “hva” oftere enn før, noe mange som er i ferd med å få hørselstap tar som et tegn på at andre har begynt å snakke lavere. Det gjør de neppe… 
For om du ikke merker symptomer på nedsatt hørsel, gjør omgivelsene dine det: Hjemme får du kanskje beskjed om å dempe TV-en, eller du hører ikke at telefonen eller dørklokken ringer. På jobben er det vanskelig å følge med på hva som skjer i møter, og du må stadig be kollegene dine om å gjenta. Og når du snakker med noen må du samtidig se på munnen for å få med deg det de sier.
Spesielt i kontorlandskap, på restauranter og tilsvarende steder med mye summing blir det vanskeligere å kommunisere og filtrere ut stemmer siden alt blir susete. I tillegg blir det vanskelig å finne ut hvor stemmer og lyder kommer fra. Kanskje du også opplever at fuglene ikke synger mer? Det gjør de - det er bare du som ikke hører dem.

Hva er konsekvensene av nedsatt hørsel?

Med nedsatt hørsel følger gjerne sideeffekter som svimmelhet, hodepine, smerter i nakke og skuldre og at man blir fortere sliten enn før. Dette er ikke rart, siden det å høre dårlig rett og slett er slitsomt. 
Etter hvert begynner man å føle seg utenfor fellesskapet fordi man ikke klarer å følge med på hva som blir sagt, og man ler gjerne når de andre ler. Man opplever redusert livskvalitet og utrygghet - noen begynner også å bli mistenksomme: “Snakker de om meg?” Også redusert mestringsfølelse i jobben er vanlig. 
Legg til at mange får dårligere hukommelse, konsentrasjonsevne og uttale - man hører jo mindre av hva man selv sier - så sier det seg selv nedsatt hørsel kan tære på psykisk. Resultatet er at mange som får hørselsproblemer føler seg deprimert. 
Men, det finnes løsninger: De rette hjelpemidlene kan gjøre at du kommer deg ut av en eventuell depresjonen, og igjen kan delta i sosiale sammenhenger privat og på jobb. 

Hvilke tiltak kan jeg gjøre hvis jeg har nedsatt hørsel?

Det første tiltaket er at du aksepterer hørselsproblemene: Mange er redde for å si fra hvis de mistenker at en venn, kollega eller en i familien har nedsatt hørsel. Det er ikke rart, da den som får spørsmålet ofte blir fornærmet, selv om de faktisk har hørselsproblemer. Hvis noen har påpekt dette overfor deg - sett pris på og vis at du er glad for at andre har omsorg for deg og bryr seg om helsen din. 
Det andre tiltaket er at du er åpen om hørselsproblemene: Mange lever i fornektelse og isolerer seg når de får nedsatt hørsel, men det er det ingen grunn til. Støtte fra familie, venner og kolleger er uvurderlig, så om de ønsker å hjelpe - ta den imot med åpne armer. 
Det tredje tiltaket er at du gjør noe med hørselsproblemene: Oppsøk profesjonell hjelp så snart du merker at hørselen ikke er som før. Hadde du latt være å gå til øyelegen hvis du begynte å se dårlig, eller til onkologen hvis du oppdaget en kul i brystet?

Med en gang du opplever tegn på nedsatt hørsel, ta kontakt med fastlegen din. Da blir du henvist videre til en øre-nese-hals-lege, audiograf eller en annen spesialist der du kan ta en hørselstest - for så å eventuelt begynne med høreapparat.