Hvordan kjenner man igjen disse sidevirkningene hos seg selv eller en i familien? Og hvordan får man en bedre hverdag med nedsatt hørsel? Stikkordet er åpenhet om situasjonen, og å ta i bruk de hjelpemidlene som finnes - og da spesielt høreapparat. 

Nedsatt hørsel på ett eller begge ørene?

Det er mange måter å få nedsatt hørsel på: Det kan være medfødt, arvelig, oppstå akutt eller langsomt, og det skjer ikke nødvendigvis jevnt på begge ørene. Faktisk er det mer vanlig å få det på ett øre. Det hender kanskje at du snur deg litt når du snakker med noen, slik at du både hører og ser hva den du snakker med sier?
I de fleste tilfeller av nedsatt hørsel er det forbigående. Årsaken sitter gjerne i det ytre øret eller mellomøret, og kalles mekanisk hørselstap. Det kan være nok å skylle ut ørevoks, eller vente på at ørebetennelsen går over. 
I andre tilfeller tilfeller er den nedsatte hørselen varig. Årsaken er da i det indre øret, og kalles nevrogent eller sensorisk hørselstap. Et slikt hørselstap er varig.
Noen opplever også tinnitus, eller øresus som vi gjerne kaller det, i forbindelse med nedsatt hørsel. Dette behøver imidlertid ikke å være relatert til hverandre. 

Selv moderat nedsatt hørsel kan gi hodepine og svimmelhet

Ikke bare merker du at du begynner å høre dårligere, men det følger gjerne noen uheldige sidevirkninger med på kjøpet: At folk med nedsatt hørsel opplever stress i forbindelse med situasjonen er veldokumentert. Man føler seg gjerne stigmatisert, nedsatt hørsel er liksom noe man får når man blir eldre. Dette er feil - nedsatt hørsel kan man få uansett alder.
Hodepine, vondt i nakken, svimmelhet og stress gjør at man blir sliten. Det fører til at man isolerer seg og blir mindre sosial, og dette kan igjen føre til nedsatt psykisk helse.

Nedsatt hørsel i skolen

Undersøkelser viser at hvis barn ikke får gjort noe med nedsatt hørsel innen de er ca. tre år, kan språkinnlæring bli vanskelig senere i livet. Typiske kjennetegn på nedsatt hørsel hos barn er å ikke reagere eller snu seg mot deg når du sier noe, de kan snakke høyt, kommuniserer gjennom å gestikulere og har lite ordforråd. 
Det er dessuten åpenbart at det er vanskelig å følge med på skolen når man har nedsatt hørsel, og barnet faller faller utenfor sosialt. Ved tilrettelegging på skolen bør barnet derfor få være med og fortelle om sine behov og ønsker. Hvert hørselstap oppleves forskjellig, og det er ingen fasit på hva som er riktig. Å legge til rette for barn med nedsatt hørsel er viktig, da kan det igjen følge aktivt med på undervisning og bli med på lek, sport og spill i friminuttene.

Nedsatt hørsel på jobben

Mange finner det vanskelig å jobbe når de har fått nedsatt hørsel. Her vil vi gjerne komme med en korrigering: Det er vanskelig å jobbe når man fått nedsatt hørsel hvis man ikke bruker hjelpemidler.
Ved nedsatt hørsel går man glipp av beskjeder, det er mye summing i åpne kontorlandskaper, og man må be folk gjenta hva de sier i møter. I enkelte yrker kan nedsatt hørsel til og med være forbundet med livsfare. 
Nedsatt hørsel kan gi lav mestringsfølelse, og noen frykter også at de kan bli oppsagt fordi de ikke klarer å gjøre den jobben de skal. Dette er ikke tilfelle: Arbeidsgiveren din plikter å legge til rette for at du skal kunne gjøre jobben din, men du er også pliktig å informere om dine behov.

Tiltak ved nedsatt hørsel

Uansett årsak, om det så gjelder barnet ditt, din kjære, en av foreldrene dine, en venn, venninne eller deg selv - hvis du mistenker nedsatt hørsel må du ta kontakt med fastlegen din, eller de ta kontakt med sin. Der vil man få henvisning videre til en spesialist for å ta en hørselstest. 

Det finnes et utall hjelpemidler, og da spesielt høreapparater, som raskt og enkelt kan fjerne hodepine, svimmelhet og andre sidevirkninger av nedsatt hørsel. De aller fleste forteller at de har blitt mer sosiale, fått økt mestringsfølelse i skole og på jobb når de har begynt med høreapparat - og at livsgleden har kommet tilbake.