Det er hårcellene i det indre øret, også kalt sneglehuset, som ødelegges når eldre får naturlig nedsatt hørsel. Disse hårcellene vokser ikke ut igjen, så hørselstapet kan ikke repareres.

De aller fleste av oss vil en eller annen gang oppleve å få nedsatt hørsel. Det er helt normalt. Mens noen får redusert hørsel allerede etter at de har passert 50 år, blir det mer og mer vanlig jo eldre du blir. Hele ni av ti nordmenn over 80 år har hørselstap i en eller annen grad.

Hørselstap er ensomt

Mange eldre opplever det å ikke lenger kunne høre normalt som svært plagsomt. Hørselstap kan ha store konsekvenser for deres sosiale liv. Når man ikke klarer å fange opp lyder som man gjorde tidligere, klarer man heller ikke å henge med i samtaler. Derfor velger mange mennesker med nedsatt hørsel heller å leve isolert fra omverdenen. Hørselstap går dermed ikke bare ut over psyken til den som rammes, men rammer også menneskene rundt som for eksempel familie, venner eller kolleger.

Hørselstap og depresjon kan også ha en sammenheng. Det å ikke kunne oppfatte hva andre mennesker sier, reduserer livskvaliteten og oppleves som svært frustrerende for den det gjelder. Det kan føles som om man mister evnen til å kommunisere med andre.

Stress og mestring

Mestring av psykososialt stress ved hørselstap kan for mange være en stor utfordring. Men det er først når man aksepterer at man har nedsatt hørsel at man kan gjøre noe med det. Det kan være en tung og vanskelig prosess å innrømme at man har nedsatt hørsel overfor andre. Mange holder det derfor hemmelig så lenge de kan.

Man må også gjennom en slags sorgprosess etter at man har akseptert hørselstapet – på samme måte som når man mister andre sanser eller noe man er glad i. Noen sammenligner det med reaksjoner etter en skilsmisse.

Kommunikativ kompetanse

Kommunikativ kompetanse, både hos den som rammes av nedsatt hørsel og hos menneskene rundt, er en viktig faktor for å kunne fungere sosialt med et hørselstap. Selv om mange med nedsatt hørsel har evnen til å plukke ut bruddstykker av informasjonen de hører, for deretter å konkludere på grunnlag av disse, er de avhengige av at omgivelsene viser forståelse. Det kan være enkle ting som å snakke i et litt saktere tempo når du snakker med en med nedsatt hørsel. Kanskje også formulere deg på en litt annen måte enn du ellers ville ha gjort.