Trives i godt organisert hverdag

Av Laila Sandvold Macdonald / Foto: Privat

Thurkka Sofie Velalakan hadde øreproblemer som barn, og visste tidlig at det var audiograf hun ville bli. Allerede før hun avsluttet studiet, hadde hun fått jobb ved Bergen hørselssenter og ØNH. Halvannet år senere er hun godt innarbeidet i jobben. I en hektisk hverdag er hun opptatt av å se pasienten, og ta seg nok tid med hver enkelt.

–Jeg hadde uansett lyst til å jobbe innen helse. Men det å jobbe som fastlege virket veldig tungt, og en måtte jobbe så bredt. Det reflekterte jeg over da jeg jobbet en periode på legekontor. Jeg hadde mer lyst til å spesialisere meg på ett felt, det virket greiere, forteller hun. 

Dermed søkte hun seg inn på det treårige audiografstudiet ved NTNU i Trondheim, hvor hun tok sin bachelor i 2021. Etter avsluttede studier visste hun at det å flytte tilbake til barndomsbygda Stryn var uaktuelt. Det finnes ingen audiografstillinger i den vesle bygda med 7 000 innbyggere. Valget sto mellom Førde og Bergen, for hun ville tilbake til Vestlandet. Og hun ønsket seg fortsatt byliv, forteller hun.

–Valget falt på Bergen, for her har jeg både en bror og flere venner. Jeg planla ut fra at jeg måtte lete en stund etter en audiografjobb, men det året tror jeg faktisk alle studentene gikk direkte ut i jobb. 

Thurkka Velalakan forteller at hun trives veldig godt ved hørselssenteret, hvor hun jobber sammen med tre audiograf-kolleger og en ØNH-lege. De er alle i 20- og 30-årene; hun selv er den yngste. 

–Den første tiden var mye nytt og ukjent, til tross for de 17 praksisukene vi hadde i løpet av studiet. Spesielt manglet jeg erfaring med papirarbeidet som følger med jobben. Da var det kjekt å ha kolleger å lene seg på, forteller hun.

Hun liker godt hvordan arbeidet er organisert ved senteret.

–Vi fire audiografene deler på tre kontor, så en av oss jobber til enhver tid i resepsjonen. Den jobben har vi rotasjon på, med et bytte midt på dagen. Vi jobber ut fra en felles pasientliste. Løsningen fungerer veldig godt. Med en audiograf i resepsjonen kan vi løse veldig mye over telefon, og forebygge at pasienter tar opp timer de ikke trenger. Slik får vi nok tid og ressurser til å ta oss av de som virkelig trenger hjelp.

–Jeg starter på jobb klokka 08:00, og har pasienter fram til klokka 10:00. Deretter sitter jeg i resepsjonen, hvor jeg både svarer på telefonen og gjør papirarbeid fram til klokka 11:30. Deretter har vi lunsj til 12:00. Etter lunsj starter jeg opp med pasienter, og gjør det fram til klokka 15:00. På en vanlig dag kan jeg møte 10-11 pasienter. 

Organiseringen bidrar til de relativt korte ventelistene ved senteret, tror hun: 

–Dukker det opp et hastetilfelle, kan vi tilby time samme dag eller dagen etter. Mens jeg vet at ved flere andre sentre kan ventetiden være 2-3 måneder.

To dager ved hørselssenteret er ikke like, forteller Thurkka Velalakan:

–Jeg blir ikke skremt om jeg kommer ut for nye problemstillinger, jeg har alltid likt å prøve meg. Den største utfordringen ligger egentlig i å klare å strekke til, å rekke alle oppgavene du skal ha gjort i løpet av dagen.

–Slik sett er det en stor fordel med felles pasientliste. Det gjør at vi kan ta oss noen minutter ekstra med en pasient om det trengs. For vi vet at en av de to andre audiografene kanskje har blitt raskere ferdig med sine pasienter, og kan hente inn den neste som venter, sier hun, før hun legger til:

–Det kan være krevende å forholde seg til personer med stort hørselstap. Men stort sett synes jeg alt går veldig greit.

Prøver å gjøre en forskjell

Jobben som audiograf er veldig givende, forteller Thurkka Velalakan. Hun er spesielt opptatt av den menneskelige kontakten i møtet med pasientene. Noen pasienter lever alene og er ensomme, påpeker hun.

–For ensomme mennesker er timen hos oss kanskje dagens happening. Da forsøker jeg å ta meg tid til å snakke ekstra med dem; å gjøre en forskjell for dem. Det er godt å se hvor glade pasientene blir for hjelpen de får; se reaksjonen deres når de kan høre ordentlig igjen. Det er det kjekkeste med denne jobben.

Dagene ved et hørselssenter kan være hektiske, konstaterer Thurkka Velalakan. Men audiografen må ikke la det påvirke jobben i for stor grad, understreker hun. 

–Mine beste råd til andre audiografer er: Vær positiv, hold deg oppe. Ta deg tid til å prate med pasienten, selv om det er hektisk. Vis at du ser pasienten. Ikke bare tenk at du skal gjøre jobben; spesielt når du forstår at pasienten er ensom.

Godt med egentid etter jobb

Etter åtte timer i kontormiljø, og med mye sitting, setter Thurkka Velalakan pris på egentid, hvor hun kan prioritere seg selv og utfolde seg med fysiske aktiviteter.

–Jeg har drevet med håndball siden jeg gikk i 3. klasse på barneskolen. I tillegg liker jeg blant annet klatring, squash og fotturer i fjellet. Det er godt å komme ut og være aktiv etter å ha sittet i 8 timer, sier hun, og fortsetter:

–I tillegg liker jeg å være sosial med venner.

Har ambisjoner videre

Selv om Thurkka Velalakan trives godt med byen, jobben og hverdagene, avslører hun at hun fortsatt har drømmer og ambisjoner om å gjøre mer.

–Jeg er jo fortsatt ung, og det hadde vært kjekt å ha en spesialisering til. Jeg har tenkt på om jeg skal ta en mastergrad, for nå har vi endelig fått den muligheten i Norge. Men før det har jeg lyst til å bli i Bergen i hvert fall et par år til. Så legger hun til:

–Jeg har også en drøm om å flytte hjem til Stryn etter hvert, men da må jeg jo ha en jobb å gå til der.

Voksende behov

Det kunne gjerne vært flere audiografer i Norge, mener Thurkka Velalakan. Det finnes mange ledige stillinger, og behovet for behandling blir stadig større, forteller hun. 

–Derfor er det viktig at NTNU gjør studiet mest mulig attraktivt, slik at vi utdanner mange nok. De må tilby et studium som gjør at studentene går ut med lyst til å bli i faget.

Les også om Marthe Stiegler, som ble kastet rett ut på dypt vann etter studiet

Les flere artikler