Meld deg inn i klubben - kom i gang

Av Ulla Oppermann Blankholm / Foto: Ricky John Molloy

Tina Bilsbo trodde hun bare måtte skylle ørene, og så ville alt være i orden igjen. I stedet fikk hun beskjed om at hun trengte høreapparater, noe som kom som et følelsesmessig sjokk. I dag er hun overrasket over egen reaksjon og fordommene hun hadde, og er overbevist om at jo mer vi snakker om hørselstap, jo mindre sårbart blir det.

– Det er sikkert ingenting, du trenger bare å skylle ørene. Jeg gjør det to ganger i året. Det sier «blop», og så er alt som det skal være igjen. Det er garantert bare det du trenger.

49 år gamle Tina Bilsbo hadde en anbefaling fra en god venn i tankene da hun gikk inn døren til en hørselsklinikk på Strøget i København. Hun syntes egentlig hun hørte godt – det var familien hennes som hadde gjort henne oppmerksom på at TV-en ble skrudd for høyt opp når hun satt med fjernkontrollen. Nå var hun klar for å få renset ørene og få hørselen tilbake, akkurat som DJ-vennen hadde fortalt henne.

På hørselsklinikken ønsket de å ta en hørselstest før skyllingen. Den viste at hun hadde mistet noen over- og undertoner.

– Jeg burde kanskje ha luktet lunten. To år tidligere var jeg på Goa med datteren min, og en kveld tok vi en drink i en lounge. Datteren min nevnte flere ganger hvor irriterende det var med dyret som skrek hele tiden. Jeg hørte ingenting. Vi tilkalte en servitør, og han hørte det også godt, sier Tina Bilsbo, som likevel ikke forstod omfanget fordi hun ellers hørte det meste helt fint.

På hørselsklinikken ble de enige om at hun skulle prøve noen høreapparater, og en halvtime etter hørselstesten var hun tilbake på Strøget.

– Jeg gråt som en unge. Det var et stort følelsesmessig sjokk, og jeg følte meg som en handikappet. Alle ville se det på meg. Det er helt urimelig, men jeg fikk opp noen bilder av barn med enorme høreapparater fra barndommen. Den gang var dårlig hørsel forbundet med dumhet, sier Tina Bilsbo og fortsetter:

– Det sto HANDIKAPPET med store, fete bokstaver foran meg. Jeg reagerte sterkt følelsesmessig. Lyd betyr så mye for meg.
Hun tror sjokket ble ekstra stort fordi hun var innstilt på at hun bare skulle skylle ørene.

– Når noe uventet overvelder oss, vokser det seg gjerne ekstra stort. Jeg så for meg at jeg hadde pakket kofferten for å dra til Karibia og så landet jeg i stedet i øsende regnvær i Amsterdam. Jeg fant raskt ut at det var mange fordeler ved å lande der, sier Tina Bilsbo, som trodde det var hennes mange år som programleder med høy musikk som var årsaken til hørselstapet – men det viste seg å være genetisk betinget.

Hun har vært i mediebransjen i over 30 år, som programleder på TV og radio, som journalist, produsent, sjefredaktør, forfatter, foredragsholder og lærer. Hun er også sertifisert stemmetrener, og er i dag selvstendig næringsdrivende med bedriften Be by Bilsbo, hvor hun blant annet coacher programledere på radio og TV. I dag synes hun det var veldig smart av hørselsklinikken å få henne til å snakke med en audiograf rett etter hørselstesten, da hun var innom klinikken i fjor høst.

– Hvis jeg hadde gått derfra med resultatet fra hørselstesten, kunne det tatt lang tid før jeg hadde ringt og fått en time, sier hun.

Ville se det i øynene
Hun innrømmer åpent at hun ikke forbandt høreapparater med å være i slutten av 40-årene, og at hun derfor syntes det var et vanskelig tema.

– Jeg tok en beslutning om å se det i øynene det i stedet for å late som ingenting. Det må være andre som også synes det er vanskelig å snakke høyt om, tenkte jeg. Jeg har alltid kunnet snakke om ting – jeg har hatt postkasse og vært programleder for en sexquiz – så jeg måtte jo kunne snakke om dette også, sier hun og utdyper:

– Jeg bestemte meg for å snakke om det, til å være den første som sa det høyt, for da kunne ikke andre komme og påpeke det og gjøre det vanskeligere.

15. mars 2021 startet hun et innlegg på Instagram på denne måten:

– Det er sårbart for meg å dele: Men nå skal dere høre ... for det kan ikke jeg! Eller det vil si, jeg har tinnitus og i tillegg et hørselstap, som gjør at jeg heretter må bruke disse høreapparatene (...).

I etterkant har hun fått mange private meldinger fra folk som har det samme problemet eller som har et sterkt ønske om at mannen eller kona deres skal ta seg sammen og få testet hørselen sin.

– Jeg er veldig overrasket over hvor mange som har skrevet til meg privat. Jo flere som snakker om det og får vite om fordelene med et høreapparat, jo flere vil ta en hørselstest, sier Tina Bilsbo, som selvsagt kunne valgt å tie om hørselstapet.

Hennes første reaksjon, da hun sto på Strøget etter å ha fått beskjed om at hun nå måtte ha høreapparat, er den viktigste grunnen.

– Jeg var flau over mine egne fordommer. Vi har vanligvis bare fordommer om ting vi ikke vet noe om, og jo mer vi snakker om det, jo mer punkterer vi den ballongen. Som person ønsker jeg da også vanligvis å se frykten i øynene – og håndtere den selv – noe jeg tror er en styrke, sier hun.

Hun måtte definitivt venne seg til at det plutselig var noe ved henne som ikke fungerte normalt og dessuten gjøre andre oppmerksomme på det med et synlig høreapparat. Det første høreapparatet var nesten usynlig, noe som på det tidspunktet var det aller viktigste for henne. Det fungerte imidlertid ikke optimalt, og hun fikk nye som er mer synlige, men som også er perfekte. I dag er det lyden i apparatene og at de sitter godt som er det viktigste for henne, og hun er overrasket over hvor raskt hun har blitt vant til dem.

– Noen snakker om at det er tabu med høreapparater, men for meg handler det mer om at det er sårbart. Jeg måtte bruke tid på å fordøye at jeg ikke fungerer normalt og at folk kan se det, si hun og understreker:

– Og så er jeg jo heller ikke hørselstapet mitt.

Jeg vil ikke gå på kompromiss med hørselen min
Hun tror at det sårbare og for noen det tabubelagte ved et hørselstap, skyldes at det ikke har vært snakket om – og at det ikke er like synlig som for eksempel briller.

– Min beste venninne på barneskolen hadde briller – noen voldsomme greier. Det har skjedd store og viktige fremskritt siden den gang. Samtidig er briller også blitt et smykke og en del av folks stil. Høreapparater har imidlertid ikke fått den plassen, og det tror jeg er med på å gjøre det vanskelig, sier Tina Bilsbo.

Hennes nærmeste familie og venner har støttet henne hele veien, og hun er i dag litt flau over sin første reaksjon den dagen på Strøget.

– Den dagen jeg fikk vite at jeg skulle ha høreapparater, var jeg på besøk hos gode venner som foreslo at jeg fikk min venn, kunstneren Marco Evaristti, til å lage et statementsmykke til høreapparatene. Det fikk meg til å ville gå med dem! Når vi tenker på den måten, at vi vil vise dem frem, så har vi kommet et stykke videre, mener Tina Bilsbo.

Hun mener at høreapparater må bli sett på som en gadget.

Som nevnt fikk hun først et høreapparat, som hun ikke var fornøyd med, hvor hun hadde store problemer med metalliske lyder og hvor hennes egen stemme endret seg.

– Jeg ble veldig nervøs for om jeg også hørte andres stemmer annerledes, for det er viktig for meg at det jeg hører er av god kvalitet. Jeg kunne ha nøyd meg med de første høreapparatene, og det er det mange som gjør, men jeg vil rett og slett ikke gå på kompromiss med hørselen min. Det er ikke noe vi bare kan ta av, sier Tina Bilsbo, som oppfordrer deg til å ikke stoppe letingen etter det rette høreapparatet før omgivelsene høres ut som de skal.

Fra et rent faglig synspunkt mener hun at det kan få store konsekvenser hvis vi ikke gjør noe med hørselstapet, men bare finner oss i det:

– Jeg tror mange trekker seg tilbake fra det sosiale livet og begynner å isolere seg litt. Det vil gjøre at du bruker kroppsspråket i mindre grad, noe som kan få stor innvirkning på livet, sier hun og kommer til å tenke på sin gode venn, gründeren Martin Thorborg – som snakker veldig høyt.

Hun har ertet ham litt, og sagt at hun nå har tatt en for teamet med høreapparatene sine – med henvisning til at han kanskje burde gjøre det samme.

– Snakker du svært høyt, kan det være en måte å kompensere på for mennesker med hørselstap. Det er ikke så kult når du kommuniserer. Du kan lett komme til å overkompensere på lydstyrke eller talestrøm, og det påvirker kommunikasjonen din, sier den garvede mediekvinnen.

Les også om Michelle Hviid som trodde at livet var over da hun mistet hørselen

Drevet av nysgjerrighet
Alle årene i mediebransjen har vært, og er fortsatt, drevet av hennes nysgjerrighet på mennesker. Hun opplever at det sjelden er de største stjernene som har stjernenykker, men i større grad de som er på vei opp. En av de største opplevelsene i karrieren har vært møtet med Tina Turner, hvis muskk hun vokste opp med som barn.

– Det var ganske sprøtt å tenke på at jeg skulle intervjue henne. Hun hadde alltid vært i livet mitt. Da jeg skulle møte henne, kom hun med to-tre puter under armen. Hun plasserte dem i stolen overfor meg, og sa at hun alltid reiste med dem slik at hun kunne være i øyehøyde med de hun snakket med. Hun er jo ikke så høy. Det synes jeg var veldig tøft og sjarmerende. At en så stor rockestjerne selv tar eierskap til det, og ikke overlater det til en manager, sier hun og kommer til å tenke på en annen episode, som også har vært hennes beste intervju noensinne.

Det ble bare aldri offentliggjort, og derfor er Tina Bilsbo med tiden blitt stadig mer sikker på at det må ha vært det beste. Det var da Pierce Brosnan spilte James Bond og kom til København. Alle mediene hadde fått vite at det ikke ville bli noen intervjuer med Pierce Brosnan, men Tina Bilsbo kom likevel i snakk med Bond-skuespilleren på den røde løperen. Etter filmen kom han selv bort til henne for å høre hennes mening om filmen, og hun fikk sitt livs intervju.

– Det var det råeste scoopet, men i oppstyret glemte kameramannen å trykke på opptaksknappen, så dette – som jeg naturligvis husker det – helt fantastiske intervjuet ble aldri publisert, sier Tina Bilsbo.

Eksemplet understreker hvor viktig det er for henne å snakke om de tingene som ikke er perfekte.

– Dette med at vi alle skal løpe rundt og være de beste utgavene av oss selv. Jeg vil gjerne slå et slag for at vi skraper litt i det perfetke, sier hun og kommer raskt med et råd til dem som heller vil utsette en hørselstest enn å ta tyren ved hornene:

– Meld deg inn i klubben. Kom i gang – bedre i dag enn i morgen. Det blir ikke bedre av at du utsetter det. Hvis du har spørsmål, kan du spørre meg. Jeg vil gjerne høre fra deg, selv om du synes det er vanskelig. Det er det ikke lenger for meg. Det har det vært.

Hun forstår at folk likevel utsetter det. Plutselig er du i egne øyne ikke den beste versjonen av deg selv lenger. Plutselig blir du minnet på alt mulig. Plutselig skal du gå med noe som ikke er en naturlig del av kroppen.

– Men jeg tror også at hvis vi lager en tidskapsel og legger denne artikkelen inn i den og åpner den igjen om 10 år, så vil det har skjedd mye på dette feltet. Fordelen for oss som trenger hjelp nå er at vi er der når det skjer, sier Tina Bilsbo. 

Les flere artikler